Her er Johan Petter Olsen!

Archive Page Title - Mozart

TEKST OG FOTO: BJØRN FULDSETH, STJØRDALENS BLAD

 

Rett før nyttår leverte Zaw Win, heretter omtalt som Johan Petter, inn skjemaet med søknad om navneskifte hos Skatt Midt-Norge i Stjørdal. Innen en ukes tid vil han motta den endelige bekreftelsen på navneskiftet. Bildet vårt viser Johan Petter som her får veiledning av Solfrid Benjaminsen, som er førstekonsulent på Skattekontoret.

– Jeg har bodd i Norge siden 2004, og ble norsk statsborger i august i år. Derfor fant jeg ut at det var mest praktisk å ha et norsk navn også. Dessuten er mitt gamle navn vanskelig å uttale og forstå, så det er mest praktisk sånn, sier Johan Petter Olsen hjemme i stua på Skatval.

 

– Hvorfor Johan Petter Olsen?

– Det er et stødig og vanlig norsk navn, som er generelt og ikke kan misforstås. Dessuten er det et navn som ikke er beskyttet.

– Hvordan synes du det blir å kutte ut navnet du har hatt i 54 år?

– Jeg føler ikke så sterk tilknytning til det gamle navnet mitt, så det tror jeg går bra. Folk jeg har fortalt det til, som arbeidskolegene mine på Aglo, synes det bare er kjekt også. Så selv om det kanskje tar litt tid å venne seg på og at det kan være litt uvant i starten, så gleder jeg meg til å få ordnet dette nå, sier Johan Petter.

Sammen med kona Than Than (som er elev på vg1 på Aglo vgs) bor Johan Petter på Holan på Skatval. Sentralt plassert i forhold til arbeidsplassen hans på Aglo. Men det er en lang historie før ekteparet har kommet dit de er i dag.  Than kom til Norge først i fjor, og valgte altså å satse på videregående utdanning på Aglo vgs. Målet hennes er å bli frisør. Johan Petter har de siste årene hatt fast jobb som driftsmedarbeider på Aglo. Aglos desidert mest smilende medarbeider; garantert!

– Jeg kom til Norge som flyktning den 27. august 2004. Jeg var politisk aktiv i hjemlandet mitt, og hvis jeg hadde fortsatt å bli i landet hadde jeg havnet i fengsel. Flere av vennene mine ble fengslet og troturert. Jeg flyktet til fots over grensen til Thailand, og kom meg derfra videre til Norge, forteller han.

Selv om diktaturets jerngrep har løsnet litt i Burma de senere årene, tar Johan Petter fremdeles ikke sjansen på å dra på besøk til hjemlandet.

– Jeg tørr ikke å dra tilbake, selv om forholdene der har blitt bedre. Jeg har fremdeles mye familie, slekt og venner der, som jeg gjerne skulle har truffet, men det går ikke.