AGLO I HISTORIENS LYS

Aglo vgs. – en skole i forandring

Aglo videregående skole var opprinnelig en avdeling på Solhaugen Rehabiliteringssenter som ble lagt ned i 1989. Virksomheten på Skatval startet i 1956, mens Yrkeskursen på Skatval (senere Aglo videregående skole) startet i 1965. Bildet over er fra 1950-tallet.

Solhaugen, eller Aglo som vi har sagt de siste 35 årene, er skilt ut fra gården Hammer, som har fått navn etter hammeren som ligger ved siden av. Fra gammelt av var gården et krongods, men den ble i 1531 lagt under erkebispestolen sammen med gården Steinvik (kongelig brev til Olav Engelbrektson 17. august samme år). Erkebiskopen og etterkommerne hans skulle ha gården til evig tid, fri for skatt og annen kongelig tyngde.

De første årene var daværende Solhaugen Helseheim landets største kursted for alkoholskadde. Stedet ble kjøpt for 325 000 i 1956 av Kristenfolkets Edruelighetsråd (senere Rusfri og i dag en del av Blå Kors Norge).

Aglo slik det framstår i dag består av en rekke bygg.  Administrasjonsbygget ble bygd rett før krigen, undervisningsbygget tidlig på 70-tallet. Villa Form, og verkstedbygget er av nyere dato. Det eldste bygget er Rødstua som ble satt opp på 1880-tallet. I 2018 kom det siste tilskuddet. Administrasjonsbygget nord på tomta fra 70-tallet er blitt revet og nå erstattet av Idrettsbygget. Et bygg som også rommer fire klasserom og en aula med 300 plasser som ble ferdig i 2018.

1 1985 fikk skolen, som fortsatt var en del av Solhaugen, endelig navnet Aglo videregående skole. Aglo-navnet er eldgammelt, det er rett og slett historisk sus over det. I Snorre er stedet Oglo omtalt flere steder.

I Eiriksønnenes saga kan vi blant annet lese følgende:

”Om høsten dro Sigurd Jarl inn i
Stjørdalen og var på veitsler der. Derfra
tok han ut til Oglo og ville ta veitsler
der.”

”Sent på natten kom de til Oglo,
hvor Sigurd Jarl var på veitsle. De tente
ild på huset og brente jarlen inne med
hele hans følge.”

Som en forstår er Oglo (senere Aglo) det gamle og historiske navnet på Skatval.

Starten var altså midt på 60-tallet. På denne tiden, og helt frem til midten av 80-tallet var elevene samtidig pasienter på Solhaugen. De første årene bestod tilbudene av kortvarige sveisekurs. Senere kom det også tilbud om snekkerkurs og kontorkurs.

Den aller første elevgruppen som fikk sine vitnemål. Voksne karer…

Da Solhaugen ble lagt ned i 1989 hadde heldigvis skolen nettopp åpnet for elever utenfra. Hvis ikke ville trolig skolen blitt lagt ned sammen med Solhaugen. I 1989 var det 25 elever på skolen, året etter var tallet 50. En helt ny og annerledes skole var i startgropa.

På 90-tallet så vi Aglo slik vi kjenner skolen også i dag. Elevtallet har sakte, men sikkert økt fra 25 til om lag 220. Fire-fem lærere har blitt til et tverrfaglig sammensatt personale bestående av mer enn 80 personer. Fagtilbudene har blitt mange, og til starten av skole¨ret 2020/21 har vi sju ulike studieretninger på skolen med til sammen 15 ulike kurs i tillegg til en egen grunnskoleavdeling.

De ansatte som jobbet på Aglo da 50-årsjubileet ble markert i 2006

I 1994 startet også Aglo Familiesenter sin virksomhet. Totalt har senteret plass til sju familier med barn. I løpet av de årene familiesenteret har bestått har om lag 150 familier fått et tilbud. I dag består senteret av et familieenhet og et barneenhet.

I 1997 ble Aglo Barnehage startet i nabobygget til familiesenteret. Senere har det kommet ytterligere to Aglo-barnehager. En nede på skoleåområdet og den tredje i sentrum. I dag er det drift ved barnehagen i sentrum og ved skolen.

I 2006 ble den videregående skolen skilt ut som en egen juridisk enhet. I dag leier/kjøper vi inn tjenester fra Aglo Opplæringssenterdag i områdene IKT, drift og merkantilt.  Det er totalt godt over 125 ansatte på Aglo Opplæringssenter.

For den som vil lese mer om Aglo-historien anbefaler vi boka ”En ny mulighet”. Den kan fåes ved å kontakte kontoret.

Kontorkurset midt på 70-tallet. Noen som drar kjensel på den unge læreren?  Tips: Aglo-lærer i 45 år…, nå pensjonist