aglo.no har i dag hatt en hel skare med utsendte medarbeidere høyt, høyt, høyt der oppe. Nærmere bestemt 2469 meter over havet – også kjent som Galdhøpiggen og Norges desidert høyeste punkt.
FOTO FRA SÅ HØYT DU KAN KOMME I NORGE: BØRGE WAHL
Rett før klokka 13.30 fikk vi endelig telefonisk kontakt med «Pigg-veteranen» himself, Rikard Ulseth. På en særdeles hakkende telefonlinje fikk vi bekreftet at målet var nådd – og det i sånn passe godvær! Rikard kunne fortelle at nedturen var godt i gang, og at de i løpet av et kvarters tid ville starte på tilbaketuren over Styggbreen.
– Vi var 70 personer oppe på toppen. Slitne, men særdeles stolte. Stemningen har vært på topp i hele dag, sier Rikard.
Som bildet vårt over viser – sendt over en dårlig telefonlinje fra høyt der oppe – var det kanskje litt småhustrig øverst oppe. Hvilket forøvrig ikke påvirket humøret hos noen som helst.
– Da vi spiste frokost var det supert vær, og vi kunne se helt opp til Galdhøpiggen. Men det endra seg da vi hadde passert over Styggbreen. Da kom tåka sigende, og på toppen så vi ikke så veldig mye. Men vi slapp unna vind. En ørliten trekk var alt naturen hadde å by på av vind, forteller Rikard Ulseth som eller kunne fortelle om snøføre på det meste av ferden oppover. Relativt lett å gå med andre ord.

Litt menisktrøbbel samt en forstua fot er stort sett det som blir rapportert fra skadefronten så langt.
Toppturen markerte på mange måter starten på helg nummer to på Aglo. I ettermiddag – etter en bedre middag på Juvasshytta – er det bare å hive seg inn i bussen. Rett etter midnatt er 2469 meter over havet bytta inn i et par små meter over havnivået hjemme i Stjørdal.

Hjemmesitterne fortsatte å utforske «nærmiljøet». Falstadsenteret på Ekne kan med litt godvilje defineres som «nærmiljø», og historien senteret forteller er såpass viktig at den aldri kan gjenfortelles for ofte.
Mandag så er det helt «vanlig» skole igjen…
Eventyrskogen – et samarbeidsprosjekt
«Vi har ei bru mellom to bygg som er trist og grå»
Slik startet e-posten fra fagleder Ingri Støversten ved Kvislabakken skole. En enkel henvendelse – men med et stort potensial. Ønsket var klart: Å gjøre gangbrua mellom skolebyggene til noe mer enn bare en praktisk gjennomgang. Hva med farger, mønstre, kanskje et eventyrtema?
Oppdraget gikk til FBIE-elevene på vg1 ved Aglo videregående skole, og slik beskrev lærerne Siri Fagerbakke og Tone Fiskvik Hammer oppgaven for sine elever: Vi skal skape et miljø som stimulerer sansene, gir ro og vekker lærelyst. Et sted elevene på Kvislabakken skole kan gå gjennom og faktisk oppleve. Et kreativt samarbeid på tvers – mellom elever i barneskole og videregående, og mellom idé og gjennomføring.
17. januar møttes elevene fra Aglo og Kvislabakken for første gang. Et lite rom ble fylt med idémyldring, moodboards, skisser og begeistring. 2.- og 7.-klassingene kom med forslag og innspill – og elevene våre tok dem med tilbake til klasserommet.
Gjennom hele våren har FBIE-elevene jobbet iherdig. De har lært å holde møter med oppdragsgiver, følge budsjett, samarbeide i grupper og utvikle løsninger sammen. De har snekret, sydd, tegnet, malt og ikke minst – skapt. Små kirsebærblomster ble laget i fellesskap med 7. trinn, mens 2. trinn bisto i produksjonen av lodne humler. Resultatet ble et helt nytt rom – fylt av farger, liv og fantasi.
Fredag 23. mai ble prosjektet offisielt åpnet med snorklipping og taler. Etter en demokratisk avstemning blant elevene på Kvislabakken fikk gangbrua sitt nye navn: Eventyrskogen. Navnet ble høytidelig avslørt av elevrådet, før Rune Larsen klippet den røde snora og markerte åpningen.
Det har vært et lærerikt prosjekt med både humper og svinger underveis. Men som elevene selv oppsummerte: «Sammen klarer vi å finne en løsning.»
Vi på Aglo FBIE takker for tilliten – og håper det blir flere eventyr i framtida.
Bilder av Siri Fagerbakke