Et knallsikkert høsttegn her på Aglo: HO-avdelinga vår gjør ting de absolutt IKKE kan. Slår (nesten..) aldri feil.
Det skal altså handle om de to vg2-klassene på HO. Barne- og ungdomsarbeiderne og helsefagarbeiderne. Flinke og kreative folk. Bevares.
Men akkurat i startfasen av skoleåret gjør de altså det stikk motsatte av det de egentlig kan. Forstå det den som kan.
Fra andre etasje i undervisningsbygget er det seks-sju meter ned til asfalten. Fritt fall. Av en eller annen grunn skal de få et rått egg uknust ut av vinduet og ned på asfalten. Klart det er umulig… De skal bare bevise at det er umulig.
Ett egg, en taustump, en ballong, litt tape og et A4-ark. Det er alt. Først legges strategien, så utarbeides det plantegninger før hjelpemidlene settes sammen til noe som funker.
Samarbeid. Samarbeid. Samarbeid. Flott prosess, fiasko som resultat… Men artig.
Det ble FUNKER IKKE. Ikke et egg overlevde nedturen og landinga. Naturligvis, selv om noen tidligere HO-årganger har fiksa utfordringen uten omelett som resultat. Men veldig artig å se en gjeng elever inspirert av sine lærere kaste egg ut av vinduene, da…
BUA-lærer Monica Storøien var likevel – og det er helt sant – kjempefornøyd med resultatet. Det viktigste er nemlig å jobbe sammen om å nå et mål. Ikke helt ulik den hverdagen helsearbeidere og barne- og ungdomsarbeidere vil møte etter endt Aglo-karriere.
… og en ting til. Det var svært nære å at et par av eggene skulle overleve. Litt trening…og de lykkes. Lagarbeid utvikles alltid i rett retning på HO-avdeliunga.
