Aldri har vi hatt så mange skolestarter som i skoleåret 2019/20. Nå håper vi inderlig at den tredje og siste er unnagjort…

• 15. august 2019. Alt vel.
• 12. mars. Full stopp.
• 27. april. Vg2 er tilbake.
• 11. mai. Alle er tilbake inkludert vg1 og vg3.

Litt rart, litt skummelt og egentlig veldig godt. Det var nesten som i gamle dager. Skjønt, vi oppdaget relativt kjapt at skoledagen har endret seg vesentlig. Ikke så mye «kameratsitting» i klasserommene. Elever og lærere på stadig jakt etter et sted å vaske hendene. Strenge regler på do og kantine; blant annet.

– Kjære, kjære elever. Nå skal vi lese sammen. Omtrent slik lød det i dag klokka 12:45.

Og som om alt dette ikke er nok; vi våkna til ti centimeter med snø! Kjøre bil med sommerdekk??? Noen tok nok sjansen, andre haika (selv om kompiskjøring er på grensa av det forsvarlige) mens noen av de sprekeste gikk til skolen. Kilometervis i vanrette sluddbyger, De gikk og gikk for å komme til skolen før 08:00. Hjelpes for en vår vi har hatt og har. Og yr.no truer med ytterligere represalier tirsdag morgen, onsdag morgen, torsdag morgen og fredag morgen. Bikkjekaldt og nedbør. Vi er fristet til å si;

HVA BLUR DET NESTE NÅ? RBK i nedrykksstrid sesongen 2020? Vel, så galt kan det neppe gå…

Aglo-utsikt pr. 11. mai kl. 14:13

Tradisjonen tro når noe skjer så tar vi oss en tur i omegn. 3AFA har hatt tre timer med naturfag og matte FØR lunsj. Da vi stakk innom virket det nesten som om de kosa seg igjen…, selv om  det stod norsk på programmet.

I front i klasserommet norsklærer Randi Avelsgaard. I fanget ei bok.  Foran henne en gjeng 3AFA-elever som til forveksling lignet et drøyt dusin englebarn. Så behagelig var atmosfæren.

Randi lestre utdrag fra romanen «Kjærlighet» av Hanne Ørstadvik. Det blir litt annerledes med «live-sending» midt i et klasserom og ikke via en PC-skjerm…

Vi gikk så ut. Gym. Og vi er oppfordra mest mulig til å gymme utendørs. Så også i dag, selv om sluddbygene trua vg2SES med sitt nærvær.

– Opp med arman, ned med arman, fram med arman. 50 repetisjoner, glefset gymlærer Margrethe Dybvad. Hjelpes, tenkte vi.

Så…

– NED på gressmatta. 20 strake armhevinger. Brystkassa NED i gresset, gutter.  Dugg i gresset er bare såååå herlig, altså, messet gymlæreren. Tja, vi tenkte vårt.

Konklusjonen er omtrent som følger: Det begynner å bli omtrent som normalt. Vi beveger oss i alle fall i en slik retning.