TEKST; GØRILD JORAMO, REKTOR AGLO VGS.
Aldri har vi blitt overøst med så mye informasjon samtidig som det er vanskeligere enn noen gang å vite hva som er sant eller ikke. Uansett hva som er tema, finner vi mange ulike påstander på nettet som alle i utgangspunktet virker sannsynlige og som hevder at de er sanne.
Hvordan skal vi finne ut hva som er riktig og hva som er falsk informasjon?
I Dagbladet lørdag den 22.02. stod det en artikkel om flere familier i tre landsbyer i Bulgaria som holdt barna sine hjemme fra skolen fordi de hadde lest på facebook at myndighetene ville komme og ta barna deres. De forskanset seg med hammer og øks for å forsvare seg. De bulgarske myndighetene skulle være motivert av hendelser i Norge. Ifølge de bulgarske kildene tar norske myndigheter over 40 prosent av alle norske barn fra foreldrene sine. Vi som bor i Norge vet at dette ikke stemmer. De bulgarske familiene var trolig ofre for fake news.
En stor kilde til mange falske opplysninger er nettopp facebook og andre sosiale medier. Det kan tenkes at påstandene vi finner der er korrekte, men hvordan kan vi bli sikre på det? Ett godt tips for å finne ut hva som er rett, er å sjekke med andre kilder. Her er det all grunn til å velge kildene sine med omhu. Det er større grunn til å stole på kjente norske aviser enn på sider vi aldri har hørt om. Likedan er sider fra Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo og den type kilder mer til å stole på enn mye annet. Andre gode kilder er www.wikipedia.no, www.fakta.no, www.ssb.no og store norske leksikon (www.snl.no ). Det er også all grunn til å ha tillit til lærebøkene som brukes i norske skoler.
Enkelte nettsteder har et tydelig politisk budskap. Det bør vi ha i bakhodet når vi leser det som står der. www.resett.no er f.eks. en nettside med et klart innvandrerskeptisk innhold. Da er det ekstra stor grunn til å sammenligne det som står der med andre kilder.
Enkelte argumenterer med at «forskere mener at..» som et bevis på at påstandene deres er riktige. Dersom det ikke er henvist til en artikkel, er det all grunn til å være skeptisk. Hvis artikkelen ikke er utgitt i et anerkjent tidsskift har man ofte å gjøre med påstander som ikke er troverdige. For å gjøre det ekstra komplisert så er heller ikke forskerne nødvendigvis enige i alle spørsmål. Da er det viktig å finne ut hva flertallet av forskerne mener om saken. Det vil kunne hjelpe oss til å finne ut om vi kan stole på kilden.
Til sist vil jeg anbefale alle å ta det de leser med en klype salt. Vurder det opp mot det en vet om saken fra før og sjekk med troverdige kilder.
