TEKST OG FOTO: tsj
Det var onsdag vi for aller første gang kunne fastslå at flere tiårs veimareritt nærmer seg slutten.
Fra jernbaneundergangen og nesten opp til Tiller ser «Aglostradaen (aglo.no’s forslag til nytt navn på veien) – også kalt fylkesvei 40 – nå ut som den flotteste autostradaen. Vi er beæret og litt takknemlige.
Vi tok med oss et par Aglo-veteraner og testet forholdene i bakken. Det er fullt mulig – i alle fall nå når det er tørt – å ta svingen midtveis i mer enn 15 kilometer (må ikke sees på som en oppfordring om å øke farten). De la inn litt risting på deler av underkroppen (av gammel vane), men kunne gledelig nok konstatere at bilen ikke fulgte med i duvingen…
MEN DET ER OGSÅ ET VISST VEMOD med nysatsingen. Undertegnede har kjørt «Aglostradaen» opp og ned gjennom 30 lange og gode år. Her er noe av det vi nå risikerer å miste:
– Å kjøre seg dønn fast i nedoverbakke – i et digert gjørmebasseng
– Å måtte rygge nedover etter å ha møtt det samme gjørmebassenget
– Gleden av nye støtdempere til bilen…
– Risteskader i nedre del av korsryggen
– Et kjærkomment samtaleemne ved morgenkaffen og/eller lunsjen
Aldri skal vi oppleve dette igjen… Litt vemodig, kanskje.
Men kanskje vi kan snakke om hvordan det er å kjøre ned «Aglostradaen» på speilglatt asfalt vinterstid…
Nå er riktignok ikke veien ferdigasfaltert. Det siste stykket opp mot E6’en er fortsatt grusvei, men i løpet av skoleåret ordner nok det seg. Det nye Tillerkrysset med bro over E6 er på gang og Statens Vegvesen venter med den siste biten til krysset er ferdig.
Skitt au; har vi ventet i 30 år er noen måneders ekstra ventetid ingen utfordring.
PS! Det er allerede foreslått Olabilløp fra starten av bakken og ned til jernbaneundergangen. Den som treffer undergangen er kvalifisert til finalen. Den som også greier den påfølgende svingen etter undergangen vinner finalen…
