Tekst: Knut Kirknes, Marianne Drag, Ann Kristin Paulsberg
Foto: Tor-Steinar Jorem og Terje Karlsen
Vi fikk høre toppdiplomater diskutere Midtøsten i Sikkerhetsrådet. Vi fikk se konferansen hvor FNs 193 land jobber for finansering av bistand. Vi var hos FN i New York fordi 16 lærere fra hele landet fikk muligheten til å delta på FN-sambandets studietur.
Blant de 16 var to av Aglos lærere, Kari Dahlen Aspenes og Tor-Steinar Jorem.
Vi trykker saken fra turen slik den står på trykk på nettstedet fn.no
Vi var der 14. april 2015, da FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 2216 om Jemen. Russland avsto fra å stemme, de andre 14 medlemmene i rådet stemte for. Formålet med resolusjonen er å hindre opptrapping av konflikten i Jemen, ved å kreve at Houthi-opprørerne legger ned våpen og trekker seg tilbake.
FN-sambandets studietur gikk til FN i New York, og den norske FN-delegasjonen satte sammen et ukelangt program spesielt for oss, slik at vi kunne få innsikt og førstehånds kunnskap om FNs arbeid.
FN fra innsida
– Vi har en teoretisk forståelse av FN fra før, men det å være her og erfare gir oss en mulighet til å formidle lærestoffet til elevene våre med ekte interesse. Vi får noen historier å fortelle som gjør at vi kan levendegjøre stoffet, sier Tor-Steinar Jorem fra Aglo videregående skole.
Vi var på besøk hos FN i New York fordi 16 lærere fra skoler i Alta, Stjørdal, Gjøvik, Hamar, Kristiansand, Kristiansund, Sola og Lørenskog fikk muligheten til å delta på et kurs i regi av FN-sambandet.
Å være til stede og se med egne øyne gir en merverdi til det man lærer om vedtak og prosesser. Å sitte med tolkens simultanoversettelse på øret gir en følelse av at det er noe som skjer her og nå.
Men det går sakte. Man får inntrykk av at det er mange høflighetsfraser og diplomatisk sjargong bak hvert eneste vedtak, uttalelse og resolusjon. Bare å enes om ordlyden i en pressemelding kan i blant sitte langt inne.
Vi fikk se at arbeidet gikk framover, noen ganger svært sakte, og noen ganger stanset det helt opp. Men stort sett ble landene enige om å fortsette å forhandle og arbeide. Og det er i blant det beste man kan håpe på.
Gjorde sterkt inntrykk
– Det gjør inntrykk å være her og vandre blant delegater fra hele verden, se at de sitter side om side og bruker et høflig og positivt språk selv om landene de representerer kan ha konflikter seg i mellom, sier Kari Dahlen Aspenes fra Aglo videregående skole.
Den norske FN-delegasjonen i New York tok oss svært godt i mot. Vi var flere ganger i Sikkerhetsrådssalen, en sal som ble designet av den norske arkitekten Arnstein Arneberg og med veggmaleri av Per Krogh. Nordmenn liker å kalle salen «Den norske sal», alle andre nøyer seg med Sikkerhetsrådssalen…
Men alle er enige om at det er verdens viktigste sal.
Vi fikk høre historier om lidelser og nød i en skala og på et nivå så forferdelig at det knapt kan beskrives. Vi fikk høre om konflikter som virker uløselige og om tragedier som utspiller seg i Midtøsten og Afrika mens verdenssamfunnet står maktesløse på siden av det som skjer, uten mulighet til å gripe inn.
Men vi fikk også høre historier om håp, utvikling, og menneskelig motstandskraft i vanskelige tider. Vi fikk presentert ulike sider ved det positive arbeidet som gjøres i den kronglete og litt uoversiktlige organisasjonen som skal representere verden.
– Det gir stor inspirasjon og faglig påfyll å være her. Dette spiller over på undervisningen. Skolen er en viktig aktør for å bevisstgjøre kommende generasjoner om betydningen av FN, sier Morten Bjørge og Frode Ottosen fra Sola videregående skole i Stavanger.
Norge er viktig
I løpet av den uka vi var i New York ble særlig to ting blitt gjentatt og understreket. Det første er hvor stor bidragsyter Norge faktisk er til FN-systemet, og det andre er hvor stor vekt Norge legger på kvinners rettigheter.
Et eksempel på dette finner vi i arbeidet med å få på plass en finansieringsordning for gjennomføring av de nye bærekraftsmålene, som avløser FNs tusenårsmål.
Norge fasiliterer dette arbeidet ved sin ambassadør til FN, Geir O. Pedersen. Finansieringsordningen skal forsøksvis vedtas på en stor konferanse i Addis Abeba i juni 2015.
Denne skulpuren står rett utenfor FN-bygget. Ingen dum løsning på noen av verdens største problemer…
– Det var veldig interessant å få se litt av det arbeidet den norske delegasjonen gjør. Vi overvar debatten om finansiering for utvikling, og her er den norske FN ambassadøren en av to tilretteleggere. Det viser at Norge bidrar på viktige områder i FNs arbeid, og ikke bare med kroner og øre, sier Kari Dahlen Aspenes.
FN fyller 70 år høsten 2015, og når man har kommet så langt er det vanlig å leve en mer eller mindre tilbaketrukken pensjonisttilværelse.
Ingenting tyder imidlertid på at FN skal følge dette sporet. Vi reiser tilbake fra storbyen med inntrykk av at FN er en organisasjon som blir mer, ikke mindre viktig i årene som kommer.
Og det er vår oppgave å formidle kunnskap om verden og verdensorganisasjonen til de unge, slik at oppslutningen om den blir høy også i fremtiden.
– Hvis poenget med å invitere oss med på tur er å skape engasjerte lærere, har FN-sambandet nådd målet sitt! avslutter Tor-Steinar Jorem.