Vi har blitt eksperter på hjemmekontor – og ikke minst digitale og tidsriktige løsninger. For å si det nøkternt, vi er veldig løsningsorienterte på Aglo.
Snart altså ei uke i hjemmeeksil – eller hjemmekontor som noen sier. Hjemmekontor er spesielt. Jeg må lete etter ting. Før visste jeg nøyaktig hvor i rotet dingsene mine befant seg – på kontoret altså. I dag måtte jeg legge ut denne meldingen på facebook. Vi griper med andre ord etter humoren der den måtte befinne seg.
It’s learning har blitt klasserommet vårt. It’s learning har vært der nesten siden tidenes morgen og er læringsplattformen vår. Den plattformen lever hektiske dager nå. Der deler vi alt. Lekser, oppgaver, lenker, videoer, bilder, chatter, bekymringer og gleder. ALT. Det er bare ett stort problem: Det heter It’s learning.
It’s learning er nemlig (ikke før, men nå) som blinklyset på en svensk bil:
Funkar – funkar inte – funkar – funkar inte – funkar inte
Mest funkar inte…
Daglig ca. 20 meldinger fra jobbelystne elever som melder at de ikke kommer seg inn på It’s learning. Som om jeg ikke visste akkurat det. Men vi leter etter omveier da. Om natta er trafikken på It’s learning lavere… Da kommer innleveringsoppgavene fram. Endelig… Hadde det bare ikke vært midt på natta. Men elevene våre leverer. BRA!!!
Og nå er også møtene våre i godt gjenge igjen. Ti møterom samtidig. Kjøkkenet mitt, stua ditt og soverommet til en annen. Fellesnevneren: PC og Teams. Teams er et av disse funkar-funkar inte-funkar-programmene vi bruker tida vår til å logge oss inn på.
Jeg hadde møte klokka 11:00 i SES og klokka 15:00 i AF-avdelingen. Nytt møte i morgen 09:00 i HO-avdelingen. Sånn går no dagan. Snek meg ut en times tid mellom dagens møter og mottok tre elevtelefoner og to stk. meldinger underveis på turen opp forbi Fosslia skole, ned til Sandskogan forbi Ole Vig vgs. og hjem. Svarte blid som ei lerke (gammel vane).
Hjemmekontor slik BBC gjør det…
Møtet via flatskjern i AF var megaartig. Mellom klokka 15:00 – 15:23 drev vi å hanka inn lærere. Noen var i rett «videorom» andre var i et annet. Undertegnede som plutselig hadde status som arrangør fikk skylda. Vet fortsatt ikke hvorfor.
Stakkars norsklærer Randi A: – Hjælp, æ e på to steder. Norsklærer 2, Solveig, hadde et fromt ønske om å gå over til det andre videorommet neste gang. Monica Rådgiver var sistekvinne på plass klokka 15:33. Da hadde hun vaket alene på et rom for seg selv i 30 minutters tid. Bente H var også borte i noen minutter. Ingen av gutta famlet… (den var i frekkeste laget, kanskje?)
Vi møtes altså på skjermen. Bilder, ikoner og masse dill. Litt avslørende siden vi tror vi sitter alene på kjøkkenet. Men neida. Det er bilde av oss på skjermen. De fire som snakka sist, så byttes vi litt ut. Undertegnede er lite glad i bilder av seg selv, så jeg valgte klokelig å holde kjeft. Gjett hvem som strikka under hele møtet. Vi har bildet, tørs itj bruk det…
Slik er det altså å møte kolleger på Aglo.
Jeg har nå produsert seks «skrinkastinger» som ligger ute på youtube-kanalen vår. Føler at det begynner å bli mange nok. Får elevene våre det med seg? I klasserommet bruker jeg vanligvis bortimot halvtimen på en oppgave. Her går det unna på sju minutter. Er jeg virkelig så lett å lure ut på viddene i klasseromssituasjonen? Nå er strømmen av kloke spørsmål mer eller mindre borte. Den strømmen begynner jeg å savne.
