22 elever og åtte lærere nådde toppen for et par-tre timer siden. Drømmevær, megautsikt og definitivt et minne for livet. En av de flotteste Aglo-turene opp til Galdhøpiggen. 2469 meter rett opp til værs!
– Dette er en av de flotteste turene våre opp til toppen. Bittelitt tåke helt der oppe slik at vi ikke fikk sett hele Jotunheimen under oss. Men det var uansett fantastisk fint. Tenk; ikke et vindpust oppe på Norges toppunkt, sol og blå himmel over oss, forteller en noe oppglødd turchæf, Rikard Ulseth, til aglo.no.
Vi snakket med turchæfen klokka 16.35 i ettermiddag. Da stod han klar til å hoppe rett inn i dusjen. Startskuddet nede på Juvasshytta gikk presis klokka 09.45. Så opp til den beryktede Styggbreen. Navnet skal visstnok ikke være tatt helt ut av lufta. Breen ble forsert, og alle var festet til tau.
– Breen var litt av et syn. Vi kunne se langt nede i bresprekkene. Spektakulært. Og ingen datt nedi, forteller Rikard.
Etter å ha lagt breen bak seg stod den aller siste klatreturen opp til toppen igjen. Stein, stein og atter stein. Og hele tiden med toppen der oppe i synsfeltet.
– De aller første nådde toppen ca. klokka 13.30. Innen klokka 14.00 var alle oppe, sier Rikard.
Og akkurat det å nå toppen er magisk. Å se utover Norge fra toppen kjennes intet mindre enn GODT ut. Der oppe knipses det bilder i alle mulige og umulige retninger. Vår gjeng samlet seg selvsagt til et seiersbilde som du kan se under.
Gjengen på stedet de har hatt som mål å nå siden skolestart.
Da vi pratet med Rikard et par timer senere var de aller fleste på plass på Juvasshytta. Noen etternølere var ventet i løpet av den neste halvtimen. Og – kunne turchæfen berette – ingen problemer underveis.
På vei oppover. Stein overalt, og da Styggbreen ble forsert fikk vi se dype og småskumle bresprekker på nært hold. Magisk!
– Vi setter oss i bussene i 18.00-tida. Noen kommer sikkert til å ha krampetendenser i beina, men det skal vi nok takle, sier Rikard.
Ankomst Stjørdal er beregnet til omtrent midnatt!
Ett år til neste topptur. I mellomtida kan vi leve på minner.
