fbpx
Den krevende ytringsfriheten

Skal Anders Behring Breivig ha fri tilgang gjennom media til å vise sin nazihilsen til det norske folk? Ja, han har ytringsfrihet som alle andre, sier noen. Nei, budskapet faller utenfor det folk flest forbinder med ytringsfrihet, sier de andre.

Mange aviser har vist bildet, like  mange har gjort det stikk motsatte. Et klart signal om at ytringsfrihet er vanskelig – også på hjemmebane i Norge.

Redaktør i  Bladet, Linn Kathrine Yttervik, møtte i formiddag Aglo-elevene i vg2 og vg3. Spennede og omtrent rett inn i pensumlista vår i samfunnsfag.

– Du er en DUST, sa redaktørens 8-åring til broren sin hjemme i stua.

– Det får du ikke lov å si her hjemme, svarte mamma/redaktøren.

– Jo, jeg har ytringsfrihet, svarte 8-åringen…

Ytringsfrihet er sannelig en krevende øvelse.

Linn Kathrine Yttervik har vært redaktør i lokalavisa vår siden 2016. Før den tid jobbet han i en årrekke for blant annet VG og Dagbladet. En stor del av tida tilbrakte hun som VGs korrespondent i Sør-Europa. Nå er det lokaljournalistikken i Meråker, Stjørdal og Malvik det handler om.

Skal ekstreme politiske organisasjoner stoppes, eller har de rett til å få utfolde seg? En aktuell problemsitilling i både Stjørdal og Trondheim sist sommer.

– Jobben vår er å informere, debattere, skape engasjement og avdekke kritikkverdige forhold, fortsatte Linn Kathrine.

Og så denne ytringsfriheten, da…

– Yttringsfrihet handler om å nærme seg sannheten og om friheten vår. Den er rett og slett en forutsetning for demokratiet vårt. Breivigs nazihilsen denne uka er ytringsfrihet på det mest ekstreme, sa hun.

Ytringsfrihet her hjemme og ytringsfrihet i en del andre land er på mange måter svært forskjellig. Fjorårets fredspris gikk gledelig nok til de to journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov. De kjemper for ytringsfrihet i henholdsvis Filippinene og Russland. Det kan være en tøff og farlig kamp.

Så kom Bladet-redaktøren inn på en del trekk ved ytringsfrihetsdebatten her hjemme.

– Det handler mye om det som skjer på nettet – den femte statsmakt. Sosiale medier kan være med på å skape motsetninger og polarisering. I motsetning til de tradisjonelle mediene mangler de sosiale mediene redaktøransvar. Bakvasking og hets truer i sin ytterste konsekvens demokratiet.. Den sprer ekstremisme. På den annen side er de sosiale mediene også en berikelse for ytringsfriheten. Mange flere får si hva de mener. Flere av oss  kan bli premissleverandør til medier og politikere, sa Linn Kathrine til elevene våre.

Er ytringsfrihet en illusjon når for eksempel avisredaktørene kan slette innlegg i kommentarfeltene sine? Også i Bladet. Redaktøren kan fortelle at de har snakket med noen av «nettrollene», og noen har også blitt stengt ute fra kommentarfeltene.

Ytringsfrihet i sosiale medier…. Da fikk vi plutselig et hett tema å diskutere i neste samfunnsfagstime.

Spørsmål?

Hos oss er det alltid noen som kan bistå deg

Følg oss

Comments Box SVG iconsUsed for the like, share, comment, and reaction icons

Facebook poster

Som om det ikke er varmt nok på skolen vårres i dag... Byggavdelinga gjennomførte likevel brannøvelse utenfor verkstedet sitt i for middag. Fin test, og ALT gikk bra!Image attachment

Som om det ikke er varmt nok på skolen vårres i dag... Byggavdelinga gjennomførte likevel brannøvelse utenfor verkstedet sitt i for middag. Fin test, og ALT gikk bra! ... Se merSe mindre

2 dager siden
Last mer

Instagram poster
Plantedag med elevene på FBIE i dag🌼🌿🌾🌸🪻😊☀️ Varmt, men artig! 

#beplantning #plantekasse #hammerplanteskole #stauder #sommerblomster #cordyline #eføy
💙"Skap en karakter"🩵 Dagens oppgave på FBIE.