Galdhøpiggen ble tradisjonen tro på denne tida av året beseiret av en hel gjeng elever og ansatte ved Aglo vgs. HURRA! Vårt hovedbilde viser, også det tradisjonen tro, Margrethe Dybvad med en selfi på Styggbreen med Piggen i bakgrunnen.
Vi snakka litt med noen av dem både før, under og etter at toppen ble nådd. Turchæf Rikard Ulseth fikk vi på tråden klokka 10.02 da han var rett i nærheten av Styggbreen.
– Ok vær, egentlig. Bris og ikke storm som vi frykta. Men det skyer litt til oppi der, sa Rikard og kikka antakelig rett opp mot himmelen… eller Galdhøpiggen.
aglo.no’s mann på nettopp Aglo nippa litt til kaffekoppen på kontoret sitt, og kunne trygt plassere beina på bordet.
– God tur. Her er det rolig og godt og varmt, sa vi og mente det. I dag fikk vi faktisk varme, nydelige og nystekte boller i Aglo-kantina.
Klokka 12.10 fikk vi ny kontakt med Rikard. Ikke oppe på 2469 meter ennå.
– Toppen er rett oppi her, men vi ser jo nesten ingenting. Tett tåke, men vi fikser det. Jeg er blant de bakerste så det er ikke umulig at de første har nådd toppen nå, sa Rikard. Vi måtte altså vente enda litt på den offisielle bekreftelsen.
Så – nysgjerrig som vi er – pløyde vi gjennom telefonlista vår. Olav, T. og Torgeir R. osv. Artig, sjø.
«- Dette er en automatisk telefonsvarer fra….osv,» og «-Abonnenten kan dessverre ikke ta telefonen akkurat nå,» var alt de hadde å bidra med i 12.30-tida.
Men; Bente Hjortshøj fra fjellandet Danmark tok telefonen.
– På vei ned nå. Snart på Juvasshytta!
– Oiiiiiii. Så raskt?
– Nei, snudde ved breen, æ, sjø… Vi var seks elever og en danske som valgte det. Men nesten 60 av gjengen fortsatte over breen. Jeg fikk et glimt av dem i steinura på den andre siden av breen, men så forsvant de i tåka. Men det blåser bra nå, gitt, sa dansken som i sitt opprinnelige fjelland har topper på opptil 175 meter (nei, vi har ikke utelatt en null…) å vise fram.
Så, presisis klokka 13.07,25 svarte «fjellgeita», Margrete Dybvad, fra…..TOPPEN AV NORGE.
– Vi er på toppen. Kjempestemning, voldsom vind, supre elever, tett tåke, latter og glede, hoia Margrethe med hørbar storm som bakgrunnsstøy. I et kort øyeblikk kunne vi også høre latteren fra Olav Teigen.
Hun kan fortelle at 8-9 s/m med vind i 9-tida nå var blitt 20 s/m og mer til i de verste kastene. Også kalt STORM… Bildet av hele gjengen utafor den lille hytta på Galdhøpiggen er egentlig ganske så skarpt, men motivet forsvinner jo litt i tåka, da.
– Tror det er den mest hustrige turen jeg har vært med på sammen med elevene. Men for en gjeng det er. På grunn av været har vi med oss tre bredførere, og de skryter veldig av elevene våre, forteller Margrete. Snart på vei ned til sivilisasjonen fra de høyeste høyder her i Nord.
Ellers; men viktig nok: ÅRETS DESIDERTE RÅTASS er SIV LENA ØSTERÅS (bildet) fra 3AFA. 23 minutter fra breen og opp. Det gir tittelen RÅTASS AV 1. KLASSE
Torsdag klokka 08.40 står blant annet matte, engelsk og naturfag på planen. Og da befinner vi oss på Aglo vgs., 86,60 m.o.h. i følge en nyinstallert app på telefonen min… Er det det som kalles nedtur?
Og bildet over viser noe av hjemmegjengen som var på Hegra Festning, 2254 meter under Galdhøpiggen…
