TEKST: ODD ANDERS WITH
FOTO: RIKARD ULSET OG LARS TORE STRAND
65 elever og ansatte fra Aglo kom seg heldigvis tilbake i god behold til Juvasshytta da orkanen satte en stopper for klatringen. Det var bredførerne våre som tok avgjørelsen etter at de hadde kontaktet værvarslinga.
Storm i kastene var i utgangspunktet ingen hindring da Aglo satte av gårde fredag morgen, etter at man hadde sikret seg at alle hadde forsvarlig bekledning. Glimt av blå himmel gjorde at følget var optimistisk da man la ut på den tradisjonsrike turen.
Skyene kappkjørte på himmelen da to taulag med bredfører tok seg over Styggbreen. En bre som stormen flere steder hadde polert. Nysnø hadde enkelte steder lagt seg som redningsplanker, slik at man tross føret kunne gå uten pigger under skoene. Andre steder lå snøen som en felle, hvor den skjulte en sprekk i isen.
 |
 |
| Randi Avelsgård på tur (vi tror det er henne…) | Brrrrrr. Også en fra Aglo…, tror vi. |
Tauene ble redningen da vandrerne i tur og orden datt på skinka eller ble blåst sidelengs på isen som skrånet nedover. Nysnø hadde kamuflert mange av sprekkene. Å snu hodet og kappa etter vinden ble en nødvendighet da stormen virvlet snøen opp i ansiktene.
Med et par meters avstand, hektet fast i et felles tau, fikk deltakerne erfare at det noen ganger ikke bare er tryggere, men også nødvendig å opptre i fellesskap.
Ved enden av Styggbreen – ca. 2 200 m.o.h. ble den endelige avgjørelse tatt. Her er de harde fakta:
Vi har fått vite at det var orkan på toppen. Og det er glatt. Skjer det en ulykke kan heller ikke helikopter lande her. Dersom man skal opp, må man fortsatt gå i tau og vi må krype 950 meter, sa bredførerne.
Så ydmyke var vi ikke. Vi nådde ikke toppen, men trivsel, fellesskap og læring var topp. Liv og helse har forkjørsrett. Tursjefen, dansk selvfølgelig, lærer Bente Hjortshøj, smilte både på opp og nedtur.
Mens det ennå var mulig å stå på beina. Juvasshytta (1 870 m.o.h.) i bakgrunnen.