9. mai skal det store skje. Aglo-lærerne utfordrer Aglo-elevene til tvekamp midt i den svære Oslo-gryta. Holmenkollstafetten – verdens desidert største stafett!
Det er en 20 år lang Aglo-tradisjon. To Aglo-lag i buss nedover Østerdalen. Ett med elever og ett med lærere/andre ansatte. Prestisje av en annen verden. Når vi returnerer i motsatt retning sitter noen av oss med brede glis, mens den andre halvparten sturer. Det er alltid slik.
I år lover lærerne dypt og inderlig at elevene våre blir de som klokelig holder kjeft på hjemturen. Vi har rett og slett bestemt oss for å la elevene se ryggen vår gjennom de 15 etappene. Vi tror rett og slett ikke at elevene har en sjanse i havet til å vinne.
Sprek Aglo-jente løper fra det meste – bortsett fra lærerne sine…
Sånn for ordens skyld; av de tre siste oppgjørene 2011, 2012 og 2013 har elevene av en eller annen merkelig grunn vunnet to. Men de vinner altså ikke i 2015.
Holmenkollstafetten består av 15 etapper med svært varierende lengder. Den kjappeste er på 390 meter mens den lengste er på 2 600 meter. Starten er på St.Hanshaugen og går nesten helt opp til unnarennet på Holmenkollbakken og tilbake til Bislett. En super «tur» for de av oss som greier å kombinere løping med sightseeing…
To lag altså… Drøyt tre måneder til å trene og motivere seg selv. Gymlærerne har på en måte det sportslige ansvaret, og har du lyst til å løpe er det bare å ta kontakt med en av dem (det er også en viss fare for at gymlærerne tar kontakt med DEG…).
Lærerne går som tittelen forteller høyt ut på banen, og så vidt vi vet har de all mulig grunn til nettopp det. Vi kan nevne i fleng: Thomas Mo, Gørild Joramo, Rikard Ulseth, Henrik Voll, Malla (!), Kari Dahlen Aspenes, Monica Ryggvik, Åshild Fiskvik By, Helene Sindland m.fl. Undertegnede er også med og har allerede bestilt 390-meteren…
Typisk Aglo-lærer. Sprek, utholdende, rask og nesten unik. Ass.rektor i aksjon…
Rett og slett et uhyre sterkt lag.
De som skal slå denne gjengen må i alle fall starte treninga ganske så kjapt.
Og husk; taperlaget spanderer is på vinnerlaget i bussen på vei hjem fra Oslo. Undertegnede skal uansett ha en «båtis» i tilfelle jeg blir avhengig av å «ro-meg-bort» fra påstanden om at dette blir en enkel seier for lærerne…