Fredag 31. august, midt på dagen, befant det seg mer enn 50 «agloister» høyt, høyt der oppe. Nærmere bestemt 2469 meter over havflata.
Galdhøpiggen – igjen! En fantastisk tur, et fantastisk vær, fantastiske folk, fantastisk natur osv.
Det er etter slike opplevelser man sitter i en buss på vei fra Juvasshytta til Stjørdal og skriver til hjemmesitterne hva man har opplevd. Lærerduoen Pål Baxter og Rikard Ulset satte seg faktisk ned og skrev en slags logg. Les og nyt hva de skrev:
«I overkant av 50 elever og ansatte besteg Galdhøpiggen i strålende sol og uten et vindpust på toppen.
Turen startet med avgang fra Halsen U med faste innlagte stopper på Berkåk og Dombås. Lom viste seg fra sin beste side. En 15 år lang middagstradisjon ble brutt da vi valgte å gå over veien for å oppsøke et nytt spisested. Ronny konkluderte med at vi ikke angret et sekund.
På Juvasshytta gikk innlosjeringen knirkefritt. I peisestua hadde «mor Juvasshytta», Anne, sin tradisjonelle presentasjon av historien til hytta og fjellet. Resten av kvelden gikk med til allsang og kakespising. Stemningen nådde nye høyder da vi stemte i med «Rosenborg e laget mitt».
Utsikten fra frokostsalen satte stemningen for det som skulle ble en magisk tur. Drevne guider ledet oss med stø hånd over breen og opp i piggura. Fra piggura gjorde vi toppstøtet på ei steinur toppet med et melisaktig snødekke.
Toppen ble nådd med stor entusiasme, og en mektig følelse av mestring bredte seg i gruppen som fikk et majestetisk skue utover Jotunheimen.»
Skrev de to Aglo-lærerne. Og her er bildene fra opplevelsen. Tatt av Børge Wahl.
Da vi snakka med hjemkomne Galhøpiggbestigere var faktisk «fantastisk» beskrivelsen som gikk igjen. Såpass ofte kom den at vi til slutt slutta å spørre.